Fortetting er et brennhett tema som engasjerer alt fra politikere og byplanleggere til utbyggere og privatpersoner. Når de hører begrepet fortetting tenker nok mange automatisk på utbygging og utvidet utnyttelse av sentrumsnære boligstrøk og konfliktene som gjerne oppstår. Dette gjelder vanligvis områder preget av eldre villabebyggelse, som bl.a. politikere og kommuner ønsker å utnytte bedre for å skape flere boliger i et presset boligmarked med en stadig voksende befolkning.
Fortetting er imidlertid vel så aktuelt for utviklingen av indre by og utnyttelsen av små, ledige tomter i sentrale strøk, der bebyggelsen hovedsakelig består av forretningsbygg og/eller bygårder, gjerne av eldre byggeår. Her spiller infill-arkitekturen en viktig rolle. Infill handler om å dra nytte av tomrom mellom allerede eksisterende bygninger. Arealer som ikke blir utnyttet til fulle, ikke har noen funksjon eller er lite estetisk tiltalende. Her kan man med god arkitektur skape noe nytt og spennende, og med en fasade av glass blir uttrykket enda mer interessant. Ved å tette ubenyttede åpninger mellom bygg i sentrum bidrar man til å løfte bybildet og øker samtidig bygningsvolumet på en smart måte – enten det er tiltenkt boligformål, forretningsdrift eller annen virksomhet.
Begge former for fortetting er gunstig med tanke på miljøet. Etablering av ny bebyggelse rundt kollektivknutepunkt og i indre by reduserer transportbehovet og dermed også klimagassutslippene. En bedre utnyttelse av tomter og ubrukt areal vil også lette presset på boligmarkedet. Økt boligmasse på sentrale områder er ensbetydende med effektiv og fremtidsrettet boligbygging, som igjen minsker behovet for å gripe inn i urørt landskap.
Les også: Glassfasader i et bærekraftperspektiv
Glassfasader i infill-prosjekter:- Fyller mellomrommet mellom eksisterende bygningskonstruksjoner av for eksempel stål eller betong
|
Infill-prosjekter i sentrale strøk byr på en rekke utfordringer for alle involverte, helt fra tidlig planleggingsfase til oppføring av bygget. Ikke bare er byggeplassen gjerne trang og vanskelig tilgjengelig, det må også tas hensyn til områdets øvrige bebyggelse, støynivå og infrastruktur. I tillegg må det tilrettelegges for allmenn fremkommelighet i byggeperioden.
For aktørene som står for bygningsfasaden, er infill-prosjekter krevende. Det gjelder å finne smarte og fleksible fasadeløsninger som forenkler byggeprosessen og senere vedlikehold. En elementfasade bestående av ferdige veggmoduler produsert og montert på fabrikk vil være et godt valg for innfill-prosjekter. Modulene kan bestå av flere komponenter og inkludere alt fra glassfelt, membraner og isolasjon til smarthuskomponenter. Den største fordelen med denne typen fasade er imidlertid at de ferdige elementene kan heises direkte på plass fra bil over på fasaden, som er utstyrt med formonterte opphengs-braketter. Dette sikrer rask montering uten behov for stillas eller annen utvendig rigging, noe som er ekstra fordelaktig i områder med svært tett bebyggelse og liten plass til rådighet.
Elementene kan alternativt lagres midlertidig oppover i bygningens etasjer for ikke å oppta plass på gateplan. Dette muliggjør kort og effektiv lossing. En annen stor fordel med elementfasader er at de genererer minimalt med avfall på byggeplassen siden de leveres mer eller mindre ferdige og fri for emballasje.
Påhengsfasader er et alternativ til elementfasaden. En påhengsfasade kan delvis prefabrikkeres, men glass, tette paneler, solskjerming og annet tilbehør må monteres separat på selve byggeplassen.
Sjenerende støy over tid kan føre til redusert bokvalitet og ha en negativ effektiv på helsen. I sentrumsområder er man som beboer gjerne utsatt for flere typer støy. Ikke bare gjelder det å dempe støy fra trafikken, man må også skjerme mot støy fra folkelivet samt musikk og leven fra nærliggende utesteder eller andre virksomheter.
Bygningens ytre skall er avgjørende for skjerming mot støy utenfra. Fasaden bidrar til at man får nødvendig arbeidsro og tilstrekkelig med nattesøvn. Plagsom støy fra menneskestemmer kan dempes med tilpassede 2- eller 3- lags ruter. Som skjermingstiltak mot støy fra tung trafikk og lave frekvenser er det derimot ofte nødvendig å bruke koblede elementer med større avstand mellom glasslagene for å innfri kravene til lyddemping.
Koblede vinduer fås som ferdige systemløsninger, men kan også tilpasses ethvert prosjekt. Da denne løsningen vil påvirke uttrykket til fasaden, anbefales det å planlegge for dette allerede i tidlig prosjektfase.
Det er også mulig å oppnå en form for koblet vindu ved å bruke en dobbeltfasade. En dobbeltfasade innebærer to fasadelag utenpå hverandre, der det innerste laget utgjør den isolerte veggen. Det ytterste laget kommer gjerne med et enklere rammeverk og enkeltglass. Det er dette laget som vil kunne bidra til støydemping, selv i tilfeller der åpningsvinduer i den indre fasaden brukes til naturlig ventilasjon. Vinterstid vil en dobbeltfasade ved god planløsning også ha en isolerende effekt da luften i mellomrommet mellom de to fasadene forvarmes. Dermed reduseres behovet for oppvarming innendørs. Doble fasader kan utformes slik at man i trafikkerte og forurensede omgivelser kan lede renere luft fra baksiden av bygningen opp i luftrommet og dermed oppnå naturlig ventilasjon.
En dobbeltfasade vil føre til merkostnader i form av høyere materialpris, en reduksjon av utnyttbart innvendig areal og føre til økte vedlikeholdskostnader. Man bør derfor overveie hvilke hensyn som veier tyngst i valg av løsning.
Istedenfor doble fasader og koblede elementer kan man velge vinduer som i åpen tilstand slipper inn friskluft ved hjelp av et slusesystem med støydempende egenskaper. Et alternativ til åpningsbare vinduer er ventiler med lyddempende funksjon. Disse kan også utstyres med et filter som forhindrer at pollen og forurensning trenger inn.
En fortetting i form av et innfill-bygg betyr økt behov for beskyttelse mot brannspredning. Den minimale avstanden til nabobyggene vilnormalt utløse krav til brannmotstand for fasadene på nybygget. Også her gjelder det å være tidlig ute med planleggingen for å finne en optimal løsning, som oppfyller myndighetenes krav uten at det går på bekostning av det estetiske uttrykket.
Mens en ordinære påhengsfasade vanligvis vil kunne håndtere brannmotstand inntil klasse E160, vil en elementfasade ikke kunne brannklassifiseres i samme omfang. Det skyldes denne fasadetypens mer komplekse oppbygning.
For infill-bygninger som inneholder boliger og har åpningsbare vinduer, vil det ofte være nødvendig med spesielle tiltak for å imøtekomme kravene til brannsikkerhet. Brannklassifiserte vinduer i yttervegger er underlagt CE-klassifisering og skal være utstyrt med en funksjon som gjør at et åpent vindu stenges i tilfelle brann. Denne løsningen fungerer for næringsbygg, men er ikke optimal for private boliger.
Det er mange parametere som påvirker valg av fasadekonsept. Samlet fasadeareal, kompleksitet og planlagt montasjetid er noen av dem. Fremtidig vedlikehold er et annet aspekt som bør veie tungt i valg av fasade til infill-bygninger. Det er viktig å velge formater på glass og andre bygningsdeler som krever minimalt med vedlikehold og enkelt lar seg bytte ut ved behov. Metall- og glassfasader kan enkelt vedlikeholdes med såpe og vann. Doble fasader og fasadearealer med utvendige elementer av metall, glass eller steinplater er mer krevende når det kommer til vedlikehold. Vedlikeholdet blir gjerne enda mer krevende ved vanskelig adkomst til bygget. På tettbygde og trafikkutsatte områder med mye svevestøv og annen forurensing vil det være hensiktsmessig å vurdere funksjon og design opp mot omfanget av vedlikehold, som fasaden vil kreve over tid.
Infill-bygg danner gjerne en fin kontrast til nabobyggene og kan løfte hele gateløp med sitt særegne uttrykk. Et godt eksempel på dette finner vi i Bergen. Midt i sentrum av byen, i et trangt smug mellom to eiendommer, har Mad Arkitekter i Vaskerelven på en kløktig måte transformert et ubrukt areal til en liten perle i bybildet.
Mellom to eldre bygninger har Mad Arkitekter plassert inn en moderne glassfasade som bryter med den eksisterende stilen på en kledelig og interessant måte. Fra å være en mørk og utrivelig sidegate som egentlig ikke kunne brukes til noen ting, har man nå klart å utnytte denne lille tomten og samtidig forskjønnet kvartalet.
«Prosjektet er en transformasjon av to eksisterende bygg ved Vaskerelven i Bergen sentrum. Infill prosjektet definerer et kutt mellom de byggene som har blitt rehabilitert i hver sin stil i det historiske bybildet. Ved utforming av fasaden på infill har det vært fokus på å gjøre innsiden mest mulig synlig utenfra. Derfor er det så minimal som mulig inndeling av glassene. Fasaden på infill skal stå i kontrast til de historiske byggene. Gull på vegger gir glød ut mot gaten og fremhevet kontrasten mellom gammelt og nytt.»
Celia Glanfield - Architect & Partner i Mad Arkitekter
| Prosjekt: | Vaskerelven 39 | |
| Hvor: | Bergen sentrum | |
| Schüco Partner: | Fasader og Glass AS | |
| Arkitekt: | Mad Arkitekter AS | |
| Ferdigstilt: | 2020 | |
| Fotograf: | Kristine Mengel, Stefan Brückner, Mad arkitekter | |
| Schüco Produkter: | Schüco FWS 50, AWS/ADS 75.SI | |
Kilde: Glass & Fasade