Bærekraft har vært et buzzword helt siden begrepet første gang ble lansert i Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid» i 1987. Hva mente man med begrepet den gangen for snart 30 år siden, har innholdet endret seg med tiden, eller har verden fremdeles en felles forståelse av bærekraft, sustainability, nachhaltigkeit eller durabilité?
Kommisjonen definerte bærekraft som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Videre antok man at «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig». Siden har forskere, politikere og andre meningsberettigede diskutert økonomiens plass bærekraftbegrepet. Mange har ment at den utelukkende bidrar til å gjøre begrepet spiselig for flest mulig i betydningen at ingen skal tape, men at alle skal vinne på omleggingen til et mer bærekraftig samfunn. Mange mener også at bærekraftbegrepet er blitt både slitt og misbrukt som "grønnvaskingsmiddel" for næringslivet.
Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært, og er, gjenstand for debatt og uenighet, inneholder likevel de fleste handlingsprogram verden over visse felles prinsipper som blant annet samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, rettferdighet mellom generasjoner, globalt perspektiv og en forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice).
For Schüco betyr bærekraft først og fremst en grunnleggende holdning om å legge til rette for gjenbruk, ombruk og gjenvinning av varer og løsninger for fremtiden. Denne holdningen speiles i en stadig voksende del av byggebransjen, og innføringen av standarder som blant annet BREEAM-standarden for miljøsertifisering av bygninger har vært et viktig bidrag til å trekke bransjen i riktig retning.
Materialbruken i våre glassfasader består i hovedsak av glass og aluminium. I et bærekraftperspektiv er materialgjenvinning ikke bare viktig, men for vårt vedkommende også relativt enkelt, siden aluminium allerede gjenvinnes i stor grad. I byggebransjen er det opp mot 100 % oppslutning om retur og gjenvinning av aluminium, da gjenvunnet aluminium bare krever 5 % av energien som må til for å fremstille primæralumium. Aluminium er lett å gjenvinne, det inngår i verdikjeden til produksjon av nye produkter, og er i prinsippet mulig å holde i et nær sagt evig materialkretsløp. Derfor regner man med at 75 % av all aluminium som er fremstilt fortsatt befinner seg i materialkretsløpet.
Høy etterspørsel og lang levetid på eksisterende produkter innebærer at aluminium-produksjon kan inneholde kun ca. 40% i gjennomsnitt. Skrapmaterialene fordeles til produksjonsstedene på en mest mulig hensiktsmessig måte noe som betyr at innslaget av skrap hos det enkelte verk vil variere over tid. Den begrensede tilgangen på skrap betyr også at en skrap-andel over 40% i enkeltprodukter automatisk gir mindre til andre. En kunstig sub-optimering ved at enkeltprodukter prioriteres gir derfor totalt sett ingen positiv miljøeffekt.
Alternativet til gjenvinning er gjenbruk, altså at byggematerialer som fjernes fra et bygg ved riving eller ombygging blir brukt på nytt. Her er potensialet stort, selv om ulike produkters egnethet for gjenbruk varierer. Vår utfordring er den samme som hele byggebransjen står overfor – å designe produktene våre med tanke på fremtidig gjenbruk eller ombruk. Vi designer og konstruerer nye systemer med stadig sterkere fokus på fremtidig ombruk. Hvis vi lykkes i våre ambisjoner, kan våre produkter beholdes i en syklus som ideelt sett kan vare i mer enn 100 år før de går til materialgjenvinning og bearbeides til helt nye produkter.
Bygninger med store vinduer og glassfasader øker brukernes tilgang til dagslys, kontakt med og utsikt til natur og omgivelser. Dagslys gir en beviselig helsegevinst, økt trivsel og produktivitet, og tilfører en miljøfaktor som øker byggets bruksverdi og levetid. I et slikt perspektiv mener vi at det er på sin plass å knytte bærekraftbegrepet til bruk av glass og glassfasader i byggeindustrien.
Selv om Schüco i første rekke er et systemhus som utvikler løsningskonsepter og logistikktjenester og får mesteparten av produktene fra underleverandører, har vi likevel satt oss som mål å redusere våre CO2-utslipp med 30 % innen 2025, med 2018 som referanseår. I tillegg har vi en målsetting om at selskapet ikke lenger skal bidra med skadelige utslipp innen 2040.
Interessert i mer? Last ned vår bærekraftrapport her.
Schüco har for lengst innsett at samarbeid og tilslutning til nasjonale og internasjonale standarder er veien å gå mot en mer bærekraftig byggebransje. Vi retter oss inn mot en sirkulær økonomi og en livssyklustankegang hvor begreper som Vugge til Vugge og miljøsertifisering er toneangivende. Her står standarder som BREEAM/BREEAM-NOR, amerikanske LEED og tyske DGNB sentralt.
Vi har en klar ambisjon om å være utslippsfrie i 2040. For å nå et slikt ambisiøst mål er vi avhengige av at markedet og bransjen sammen og proporsjonalt utvikler en vilje til å implementere nye løsninger. Aluminium, med sine eksepsjonelle egenskaper for gjenbruk og gjenvinning, er et materiale for fremtiden, og nesten for en energibank å regne. I tillegg vil utviklingen innenfor ulike smarthusteknologier sikre oss stadig bedre energieffektivitet i fremtidens bygg.
Vår egen «Green»-produktserie er et av våre mange initiativer til nytenking i et bærekraftsperspektiv som du kan lese mer om her.
Fasadene vi leverte til det nye kjøpesenteret Fornebu S gjorde senteret til det første i verden som oppnådde sertifisering som BREEAM Outstanding. Vi leverte også glasstaket og fasadene til det mye omtalte Powerhouse Telemark, et av verdens mest energieffektive og miljøvennlige bygg.
AKTUELT
