Når rehabilitering er mer enn det som møter øyet

Rehabiliteringen av Nordre gate 12 viser hvordan eksisterende bygg kan ombygges for å møte dagens og fremtidens krav til bærekraft og byliv. Med en helhetlig tilnærming har byggherre E C Dahls Eiendom, i samarbeid med HUS Arkitekter og Veidekke, funnet løsninger som bevarer byggets eksisterende kvaliteter samtidig som det blir en ressurs for byen.

Schüco partner R. Daaland var fasadeentreprenøren i prosjektet og stod for glassheisen og glassfasaden i den nye toppetasjen med restaurant. Fasadeentreprenøren, som etablerte seg i Trondheim 1980, leverte også 160 løpemeter med punktholdt rekkverksglass med selvrensende belegg til takterrassen.

Foto: R. Daaland AS

Prosjektet kombinerer sirkulær økonomi med sosial bærekraft og energieffektivisering, og er et prakteksempel på hva man kan oppnå i dag ved rehabilitering. Et naturlig spørsmål å stille seg i dag er om rehabilitering av eldre bygg kan bli like bærekraftige – eller mer – enn nybygg?

Et kompromiss mellom ulike standarder

Nordre gate 12 er sertifisert etter både FutureBuilt og BREEAM-NOR Outstanding, en kombinasjon som har gjort prosjektet ganske unikt, men også utfordrende å gjennomføre. FutureBuilt fremhever sirkularitet og gjenbruk som viktige prinsipper, mens BREEAM-NOR setter strenge krav til energieffektivitet og vannforbruk. Å balansere disse standardene har krevd nøye vurderinger og enkelte kompromisser for å oppnå et optimalt sluttresultat.

Les også: Bygninger og bærekraft

Foto: Veidekke

Et viktig valg byggherren måtte ta, var om bygget skulle oppnå passivhus-standard eller prioritere sosial bærekraft. Valget falt på å åpne taket for offentligheten i stedet for å optimalisere bygget ytterligere for energibesparelser. I arbeidet med bærekraft fokuseres det ofte på tekniske løsninger, men i dette prosjektet inkluderte det også tilgang til byrom og hvordan bygget kan bidra til en mer inkluderende byutvikling.

Ombruk av materialer har vært et annet sentralt aspekt i prosjektet, men det har ikke alltid vært en enkel oppgave. FutureBuilts fokus på gjenbruk, som f.eks. toaletter fra den gamle bygningen, ble utfordret av BREEAMs krav til vannforbruk, noe som tvang frem alternative løsninger. Tilsvarende viste det seg å være for dyrt å benytte fasadeplatene i sin opprinnelige form, og i stedet ble de gjenbrukt som belegningsstein i bakgården. Det er utfordrende, men økonomi, tekniske begrensninger og bærekraftshensyn må hele tiden veies opp mot hverandre for å kunne gjennomføre et vellykket prosjekt.

Foto: Veidekke

Rehabiliteringens kjerne – gjenbruk og bevaring

Et av hovedmålene var å bevare mest mulig av den eksisterende bygningen. Over 80 % av materialene fra det opprinnelige bygget er gjenbrukt, noe som har hatt en betydelig innvirkning på prosjektets CO2-avtrykk. Betongkonstruksjonen er bevart, noe som har redusert behovet for nyproduksjon av materialer. De originale trappeoppgangene og heissjaktene er også videreført, mens 22 000 teglstein fra innvendige vegger er renset og gjenbrukt.

I tillegg ble betongen fra den tidligere syvende etasjen knust og benyttet i nye byggeprosjekter, blant annet ved Trondheims nye sentralstasjon og Cissi Klein videregående skole. Den nye syvende og åttende etasjen er oppført i stål, massivtre og store glassflater, noe som reduserer vekten og bidrar til en mer bærekraftig materialbruk.

Les også: Glassfasader på kulturminnet Mølla

Foto: E C Dahls Eiendom

Mer enn bare et bygg

Sosial bærekraft har vært en sentral del av rehabiliteringen. Stavne Inkludering, et arbeidstilbud for personer med rusutfordringer, gjennomførte rensingen av de 22 000 teglsteinene, noe som ga verdifull arbeidstrening i tillegg til reduserte avfall gjennom gjenbruk.

Prosjektet har også hatt en tydelig bymessig dimensjon. Gjenåpningen av Vaterlandsveita, en historisk passasje som har vært stengt siden 1957, har skapt en ny forbindelse mellom Nordre gate og bakgården. Dette tiltaket øker tilgjengeligheten og inviterer publikum inn i et område som tidligere var lukket.

Illustrasjon fra Hus Arkitekter

Et annet viktig grep har vært utviklingen av takområdet til et offentlig tilgjengelig rekreasjonsområde. Med sin utsikt over byen og sin tilknytning til en ny restaurant, er taket designet for å være en attraksjon både for byens innbyggere og besøkende. En ny panoramaheis sørger for universell utforming, slik at alle kan nyte den nye møteplassen.

Les også: På Sluppen satses det på fremtidens bygg

Arkitektoniske og bymessige kvaliteter

Rehabiliteringen har også handlet om å forbedre byggets arkitektoniske og bymessige kvaliteter. Ombyggingen og tilretteleggingen har gjort bygget mer åpent og tilgjengelig, og endret det fra et lukket kontorbygg til en viktig del av byrommet.

En av de mest synlige endringene er fjerningen av parkeringsplasser i bakgården, noe som har frigjort plass til fotgjengere og syklister. Dette tiltaket har også gjort det enklere for varelevering og avfallshåndtering, samtidig som det skaper et mer attraktivt og levende bymiljø.

Bygget har også gjennomgått omfattende energieffektivisering, med oppgradering av tekniske installasjoner som sikrer optimal drift og reduserer energiforbruket. Fasaden har blitt modernisert samtidig som byggets opprinnelige kvaliteter er ivaretatt, og store glassflater i de nye etasjene tilfører mer dagslys og visuell kontakt med omgivelsene.

Sivilarkitekt Kjell Bertelsen fra HUS Arkitekter understreker at det viktigste i prosessen har vært å fremheve mulighetene for gjenbruk og videreforedle byggets eksisterende kvaliteter. Han peker på at fornyelsen av Nordre gate 12 ikke bare forlenger byggets levetid, men også gjør det mer relevant for dagens og fremtidens brukere.

Foto: E C Dahls Eiendom

Samarbeid og lærdommer fra prosjektet

Samarbeidet mellom byggherre, arkitekt, entreprenør og fasadeentreprenør har vært helt essensielt for prosjektet. Fra start til slutt har det vært preget av en felles forståelse for bærekraftsmålene, og en tett dialog med de involverte partene har vært en nøkkel til suksess.

En av de større utfordringene i prosessen var at butikkene i første etasje skulle være i kontinuerlig drift under hele byggeperioden. Dette krevde nøye planlegging og tilpasning for å minimere støy, støv og driftsforstyrrelser. God kommunikasjon mellom entreprenør og leietakere sørget for at rehabiliteringen kunne gjennomføres uten større avbrudd i virksomheten.

Foto: Veidekke

Prosjektet har også vært en øvelse i å balansere ulike bærekraftsmål. Det har ikke eksistert enkle fasitsvar, og beslutningene har ofte involvert avveininger mellom miljøhensyn, økonomiske rammer og sosiale aspekter. Byggherre E C Dahls Eiendom har vært aktivt involvert gjennom hele prosessen, noe som har gjort det mulig å ta raske avgjørelser og finne gode løsninger i samspill med arkitekter og entreprenør.

Erfaringene fra Nordre gate 12 har vist oss at rehabilitering av eksisterende bygg kan gi minst like gode bærekraftige resultater som nybygg, forutsatt at alle aktører er villige til å samarbeide og tenke helhetlig. Prosjektet har også bidratt til å pushe bransjen til å finne nye løsninger for gjenbruk og energieffektivisering, noe som forhåpentligvis kan inspirere fremtidige prosjekter innen bærekraftig byutvikling.

«Nordre gate 12 er et spennende rehabiliteringsprosjekt. Ikke bare fordi det er midt i Trondheim sentrum, men også på grunn av en utfordrende logistikk: arbeid i høyden, mye heising i fotgjengersone og trang bakgård.»

Felix Mühlemann
Prosjektleder i R. Daaland AS

Foto: R. Daaland AS

En helhetlig tilnærming til bærekraft

Nordre gate 12 eksemplifiserer hvordan eksisterende bygg kan fornyes med respekt for historien samtidig som de tilpasses moderne bærekraftskrav. Prosjektet har vist at sirkulær økonomi, sosial bærekraft og energieffektivisering ikke er motsetninger, men kan fungere i samspill når man tar bevisste valg.

Ved å bevare store deler av den opprinnelige konstruksjonen og prioritere gjenbruk, har man oppnådd en av de høyeste gjenbruksratene i norsk sammenheng. Samtidig har åpningen av bygget mot byen, den tilgjengelige takterrassen og gjenåpningen av Vaterlandsveita bidratt til å gjøre Nordre gate 12 til mer enn bare et kontorbygg – det har blitt en integrert del av bymiljøet.

Det gode samarbeidet mellom partene i alle faser av prosjektet har vært avgjørende for dets suksess, og det man har oppnådd her kan inspirere fremtidige prosjekter innen bærekraftig rehabilitering. Veien til mer bærekraftige byer handler ikke nødvendigvis om å bygge nytt, men om å bevare og videreutvikle det vi allerede har – på en smart og helhetlig måte.

Les også: Glassfasadens miljøpåvirkning i et helhetlig perspektiv