En rekke forskjellige fugemasser benyttes i forbindelser med glasstak, glassfasader, dører og vinduer. Tor Steinar Johansen har arbeidet innen glassindustrien og for Norges byggforskningsinstitutt der han har forfattet flere byggdetaljblader og har stått for testing av glass, fugemasser og aluminiumsystemer.
Som gjesteforfatter har han redegjort for forskjellige typer fugemasser, hvilke forhold man må ta hensyn til og også noe om utformingen av fuger.
Det hadde vært ønskelig med èn masse som kunne brukes til alt, men en ideell og universell fugemasse finnes ikke.
Formålet må avklares for å kunne gjøre et riktig valg med tanke på hvilke egenskaper som er avgjørende. Aktuelle formålet kan være: å tette mot luft, støv og eller vann. Lyd eller branntetninger, bevegelsesfuger eller som lim.
Hvilke belastninger kan være aktuelt:
Hvilket underlag har vi å tette/lime mot, hvilke toleranser har vi? Til ulike formål kan tetninger være:
Den viktigste egenskapen til en fugemasse er evnen til å tette selv om den er utsatt for betydelig bevegelser. Fugemasser har vært brukt til å tette mot regn, luft, vanndamp m.m. Erfaringene viser imidlertid at man skal være forsiktig med å bruke dem som kombinert regn- og lufttetning. Mulighetene for at det skal oppstå feil ved tetningen på et tidlig tidspunkt etter utførelse er mange, og levetiden er uansett begrenset.
Oversikt over typer og klasser av fugemasser etter ES- EN ISO 11600
Moderne byggemetoder har medført økende grad av prefabrikkering. Samtidig er de enkelte bygningselementene blitt større og beveger seg tilsvarende mer i forhold til hverandre, bl.a. ved vekslende temperatur og fuktighet i materialene. I slike konstruksjoner er det avgjørende at fugematerialene har evne til å tette, samtidig som de kan tåle betydelige bevegelser og klimapåkjenninger. Riktig valg og bruk av fugemateriale er derfor av stor betydning.
Dette kan du lese mer om i guiden "Valg og anvendelse av fugematerialer":