Oppgradering av vinduer vil redusere varmetapet og dermed bidra til å spare penger på oppvarming, og vil også kunne øke brukerkomforten betraktelig.
Verdien som beskriver isolasjonsevnen til vinduer er varmegjennomgangskoeffisienten U.
U-verdien angir varmemengden som pr. tidsenhet beveger seg gjennom 1 m² av en bygningskomponent når temperaturforskjellen mellom inn- og utside er 1°C (= 1 K).
Jo lavere verdi, desto mindre varme slippes ut. For vegger er den åpenbare måten å redusere denne verdien på å legge til isolasjon og øke veggtykkelsen. Når det gjelder vinduer, er saken mer kompleks. Uw-verdi som oppgis av produsenter er den totale U-verdien til et vindu og består av U-verdiene til de enkelte vinduskomponentene:
Ug : | Verdien for glasset målt midt på glassflaten | |
Uf : | Verdien for rammen | |
Psi : | Verdien beskriver det ekstra varmetapet som skjer i og rundt overgangen mellom glass og ramme. Denne verdien er i stor grad avhengig av avstandslisten (se lenger ned i teksten) som benyttes i isolerglasset. | |
Selve glasset isolerer vanligvis bedre enn profilene i rammen, derfor liker noen produsenter å fokusere på Ug-verdien. Dette er imidlertid bare en av komponentene. For å kunne velge et vindu riktig, bør man vurdere flere faktorer:
Tek17 stiller som nevnt et krav om at vinduenes U-verdi ikke skal være dårligere enn 1,2 W/(m2K), men kravet til maksimalt energiforbruk i bygget vil i praksis vanligvis medføre et strengere krav til vinduene.
For boliger er det åpnet for en forenklet beregning med U-verdikrav til de enkelte bygningsdelene som alternativ til en komplisert beregning av årlig energibruk, den såkalte energitiltaksmetoden. Her er kravet at gjennomsnittlig U-verdi for dører og vinduer ikke skal overstige 0,80 W/(m2K).
Som en ser er det flere faktorer som påvirker vinduets ytelser. For å kunne gjøre riktige valg, kanskje særlig der det dreier seg om større glassflater, vil det være fornuftig å ta kontakt med en av våre rådgivere.