Glassfasader av aluminium eller stål ivaretar primærfunksjonene i bygningens ytterhud. Regn- og vindtetthet, isolerende egenskaper, gjerne kombinert med støydemping, innbrudds- og brannmotstand finnes som ferdige pakkeløsninger, der en bred palett av arkitektoniske muligheter også hører med. I tillegg sørger innvendige bæreprofiler i ulike dybder for at fasadesystemene langt på vei kan håndtere kravene til bæreevne.
Med en primær bærestruktur i massivtre kan i utgangspunktet påhengsfasaden henges opp utenpå på tradisjonelt vis med hulkammer-profiler som ivaretar vindkrefter og egenlast. Det er også mulig å benytte såkalte null-profiler uten hulkammer som monteres direkte på en bæreprofil av treverk. Sistnevnte løsning er produksjonsmessig arbeidskrevende og en skal samtidig sikre løsninger der materialene kan bevege seg uhindret i forhold til hverandre.
Når det vertikale stenderverket består av tre med påmonterte null-profiler er sjansen stor for at samme utførelse må gjennomføres horisontalt. Horisontale profiler med hulkammer vil nemlig ikke uten videre kunne sammenføyes med vertikale null-profiler. Tunge glass i trelags utførelse og gjerne store formater, krever robuste profiler som kan ta opp lastene med mindre de kan samvirke med bakenforliggende treverk.
For Finansparken i Stavanger er det benyttet en modifisert null-profil. Denne tar opp egenlast og vindpåkjenninger av glass-skiver som er montert 90° på fasaden og inn i profilen. Løsningen fordrer et omfattende antall skruer mellom aluminiumprofiler og treverk.
Et annet viktig moment en skal huske på gjelder situasjoner der trestenderverket utføres med større bredder enn aluminiumsprofilene på utsiden. Slike løsninger gir gjerne trange spalter mellom treverk og glasset der en risikerer kondensproblemer og muggdannelse.
Treverk har i noen sammenhenger vært evaluert som et mulig alternativ for utvendige dekklister av aluminium på fasadesystemer. Dette vil i praksis endre et allerede dokumentert konsept slik at systemgarantier ikke lenger vil være gyldige. Fasadens tetthet vil dermed over tid være usikker siden tre er et levende materiale.
Teoretisk kan en tenke seg at fasadesystemets utvendige klemprofil, det vil si den som fastholder glasset, benyttes i kombinasjon med treverk. Dette vil i så fall kun være et estetisk grep siden den ikke vil erstatte noen vesentlig mengde aluminium, og det vil igjen være snakk om en fordyrende løsning som fordrer mer vedlikehold.
Ny teknologi åpner for spennende muligheter med tre og aluminium som byggemateriale. Kombinasjonen påvirker det arkitektoniske uttrykket, men det er ikke opplagt at en totalt sett oppnår noen miljømessig gevinst. Alle materialer har sine styrker og svakheter, både funksjonelt og i miljøperspektiv. Vi ser på tre som et typisk nordisk materiale som vi liker å betrakte som et kortreist produkt, selv om det tilbakelegger lange fraktavstander før det når fram til byggeplassen. Treverk som skiftes ut i bygg ses gjerne på som fullstendig resirkulerbart selv om det med sitt innhold av impregnering og overflatebehandling faktisk sorterer under spesialavfall.
Aluminium på sin side er et fullstendig resirkulerbart materiale. Likevel er etterspørselen på verdensbasis så stor at skrapmateriale kun kan dekke opp ca. 20% av nyproduksjonen. Materialet fordrer imidlertid begrenset vedlikehold og det har svært lang levetid. Komponenter med åpningsfunksjon vil med enkelt ettersyn kunne fungere problemfritt gjennom produktets levetid.
Som vi har sett kan glassfasader utføres i en kombinasjon av tre og aluminium, men byggemåten er mer arbeidskrevende. Bruk av treverk er ofte drevet av ønske om å bygge miljøvennlig. Da er det viktig å studere hvordan totalløsningen og kombinasjonen av materialene vil fungere og utvikle seg gjennom byggets levetid. Tre og aluminium kan kombineres, men krever ekstra oppmerksomhet under prosjekteringen. Vi bistår deg gjerne med vår kunnskap og erfaring i dette arbeidet.