Når man skal produsere, selge eller kjøpe byggevareprodukter vil det være fornuftig å tenke på produktets livsløp. Her vil kostnader knyttet til et produkt gjennom hele dets livsløp og produktets miljøpåvirkninger være aspekter som kan og bør være med i en helhetsvurdering av kvaliteten på produktet. Dette gjelder naturligvis også for fasader, vinduer og dører i aluminium.
Kostnadsaspektene ved et produkt eller byggverk blir gjerne omtalt som livssykluskostnader
(LCC – Life Cycle Costs). Det vil si at man skal ta hensyn til alle kostnader gjennom hele levetiden.
Man kan se på dette som summen av kapital- og FDV-kostnader (FDV-kostnader: kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av et produkt og/eller byggverk)
For vinduer, dører og fasader i aluminium vil det ikke uten videre være noe fasitsvar på livssykluskostnader og man må bruke erfaring og realistiske antagelser for å kunne anslå hvilke kostnader som vil påfølge et produkt. Men et fornuftig sted å begynne vil være med produktets miljødeklarasjon (EPD – Environmental Product Declaration), hvor forventet levetid skal være oppgitt. For fasader, vinduer og dører i aluminium er dette i de fleste tilfeller oppgitt til 50/60 år.
Videre bør man også se et helhetlig bilde av et byggverk for å kunne gjøre kvalifiserte antagelser for et eller flere produkter. Et tidlig samspill mellom flere fagdisipliner i prosjektering og utarbeidelse av løsninger vil være avgjørende for å kunne oppnå et best mulig resultat av hvert enkelt produkt, og byggverket som helhet.
Man ser også at det tradisjonelle tankesettet til byggenæringen er i endring, sirkulærøkonomi og ombruk er noe byggherrer, utviklere og arkitekter i større grad ønsker å fokusere på. Bygningskomponenter og produkter skal ikke uten videre deponeres og resirkuleres etter «endt levetid», der hvor man ser det som hensiktsmessig ønsker man at bygningskomponenter/produkter skal få «forlenget levetid» i et annet byggverk etter demontering. Dette er noe man i større grad bør ta hensyn til i en vurdering, og noe man også bør ta hensyn til både i løsningsforslag og monteringsmåter.
Når man skal se på miljøbelastningene til et byggverk eller produkt må man ofte gjøre en vurdering. Dette blir gjort gjennom en Livsløpsvurdering (LCA - Life Cycle Assessment) etter standardene ISO 14040 (Prinsipper og rammeverk) ISO 14044 (Krav og retningslinjer), hvor man ofte legger NS-EN 15978 (Bærekraftige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpåvirkning) som grunnlag for beregningsmetode for bygningers livsløpsvurdering. Ved en slik analyse vil man kunne se på alle bygningskomponenter i en bygning, samt bygningens energi- og vannbehov, byggeplass-scenario, og avfall etter endt levetid. Hvor man ut fra dette kan få en klar indikasjon av miljøpåvirkningene til et byggverket gjennom hele dets livsløp.
I en livsløpsanalyse for et byggverk er det blant annet miljødeklarasjoner (EPD) for hvert produkt/ bygningskomponent som legger grunnlaget for vurderingen. I en miljødeklarasjon har man flere moduler, der hver modul utgjør en fase i livssyklusen og avdekker hvilke miljøpåkjenninger produktet har. Det er fire hovedfaser + en utenfor systemgrensen: Produktfasen (A1-A3), Gjennomføringsfasen (A4-A5), Bruksfasen (B1-B7) Livsløpets sluttfase (C1- C4) og Etter endt levetid (D).
Miljødeklarasjoner skal være godkjent via en uavhengig tredjepart, og skal også kunne være sammenlignbare med produkter som har samme produktkategoriregler (PCR – Product Category Rules), og skal da også være utviklet i henhold til gitte standarder (F.eks. EPD Type III – ISO 14025 og EN 15804). Dette gir innkjøpere og miljørådgivere et bedre grunnlag i vurderingen av de forskjellige produktene, og danner videre grunnlag for beregning av hele byggets livsløpsvurdering. Skal et prosjekt Breeam-Nor klassifiseres vil man ved innhenting av EPDer innen gitte produktgrupper ha mulighet til å hente poeng i Breeam-Nor, henholdsvis 1 poeng for 10 stk. og 2 poeng for 15 stk.
Men en miljødeklarasjon i seg selv sier ikke nødvendigvis at et produkt er miljøvennlig, om man skal avgjøre dette i via en miljødeklarasjon må man ha kunnskap om betydningen av tall og tekst, og se dette opp mot flere produkter med samme produktkategoriregler (PCR). En slik måte å miljøvurdere produkter er forbeholdt miljørådgivere og/eller personer med spesifikk kunnskaper på området.
For privatpersoner vil det være mer fornuftig og enklere å se om produkter har en annen form for miljøvurdering eller sertifisering. En slik vurdering vil i mange sammenhenger også stille strenge krav til dokumentasjon om hvilke miljøpåvirkninger et produkt har før, gjennom og etter livsløpet.
En slik vurdering/sertifisering bør komme fra uavhengig tredjepart, som for eksempel ECOproduct, Svanemerket eller Cradle to Cradle Certified® Products Program. Breeam-Nor har lagt inn muligheter for poeng ved bruk av 10 eller flere produkter som kan vise til visse typer miljøvurderinger/sertifiseringer.
På lik linje med at man kan få poeng for x-antall EPDer og miljøsertifiserte produkter, har man også muligheter til å kunne få poeng i Breeam-Nor på områder som går på livssyklusskostnader og levetidsplanlegging, samt livsløpsvurdering og klimagassberegninger.
Det vil være viktig å ta hensyn til denne typen dokumentasjon og vurdering av bygninger dersom byggebransjen skal imøtekomme og gjøre endringer på de store klima- og miljøavtrykkene, som bransjen tross alt må stå til ansvar for. Samtidig kan det til tider være tidkrevende og til dels omfattende å navigere rundt disse emnene. Dermed vil det kunne være fornuftig at den enkelte bedrift har en eller to personer som behersker denne typen områder, og tilrettelegger for at man internt har metoder som fører til effektive og smidige arbeidsprosesser.
Med endringene i tankesettet til byggbransjen ser man også at BIM-plattformer som f.eks. Dalux-FM og dRofus blir stadig hyppigere brukt opp mot FDV-håndtering, samtidig som man ser at bruk av BIM-løsninger for bygningers livsløpsvurdering tilrettelegger for økt og mer effektiv bruk av digitale verktøy inn mot områder som går på klima- og miljøavtrykk fra bygninger (f.eks. One Click LCA).
I tråd med både nasjonale og internasjonale klimastrategier vil vi med tiden som kommer se enda mer standardiserte og enklere metoder for å ta i bruk digitale verktøy. Og når byggebransjen har siktet seg inn på økt andel passiv- og pluss byggverk, vil disse områdene bli desto viktigere.
Dersom du ønsker å se litt mer av hva bransjen har i vente i årene som kommer, ta også en titt på den nye artikkelen om Powerhouse Telemark.
Du kan også laste ned vår gratis engelske ebok "Powerhouse Telemark: Full steam ahead!"