Lys gir først og fremst muligheten til å se og synet står for 80 prosent av våre sanseinntrykk. Lyset har også flere ikke-visuelle biologiske effekter. Vekslingen mellom lys og mørke regulerer døgnrytmen, som igjen styrer mange av våre kroppslige funksjoner via kroppens celler. Spesielt klokke-gener kontrollerer hormonnivåer, hvordan leveren og nyrene fungerer, stoffskifte, søvn og våkenhet samt humør og stressregulering. Lyset påvirker også nivået av vitamin D i kroppen og er derfor viktig for immunforsvaret, skjelettet og veksten av celler.
Dagslysforsker Marie-Claude Dubois mener at mangelen på dagslys, spesielt i vinterhalvåret, bør tas mye mer alvorlig her i Norden, fordi det har store helsemessige konsekvenser. Og det er ikke bare mengden lys som er viktig, også kvaliteten er avgjørende. I løpet av dagen varierer lys-kvaliteten. Og kan komme opp i 90 000 lux midt på dagen med sol og klar himmel. Til sammenligning anbefales en lysstyrke på 500 lux som arbeidsplassbelysning for vanlig kontorarbeid ifølge Arbeidstilsynet (les mer om de anbefalte verdiene her) . Dagslys inneholder flere bølgelengder, og i motsetning til elektrisk lys, varierer det kontinuerlig i intensitet, farge og orientering. Om morgenen er det hvitt og kaldt og inneholder mye blått lys som vekker oss. Elektrisk lys er derimot generelt svakere, gir dårligere farge-gjengivelse og avgir et smalere spektrum sentrert innenfor det gule frekvensområdet. Nord i landet, der det er rapportert om tilfeller av søvnløshet midt på vinteren, er det spesielt viktig å dra nytte av dagslys om vinteren. Utilstrekkelig tilgang til dagslys reduserer søvneffektiviteten, noe som resulterer i kortere søvn og en mindre andel dyp søvn.
Vinduer slipper ikke bare inn dagslys, de gir også utsikt noe som innvirker positivt på humøret. God kontakt med naturen oppleves behagelig og har stressreduserende og beroligende kvaliteter.
Studier viser blant annet at utsikten spiller en rolle i pleie av syke. Pasienter med utsikt til det grønne kommer seg raskere og i et skolemiljø bidrar en beroligende utsikt til høyere læringsgrad. DNT satset også på glassfasader i en av sine nyeste turisthytter. Les om "Nye Skåpet" i Rogaland her og se hvordan lyset og naturen blir hentet inn i denne hytten.
I tider hvor byene våre blir mer og mer fortettet, blir tilgangen på lys også viktigere i byplanleggingen. Størrelsen på vinduene og i hvilken himmelretning de står, nærheten til de omkringliggende bygningene og høyden på dem påvirker innslippet av dagslys. Økte krav til energieffektivitet har imidlertid ført til reduserte vindusstørrelser uten hensyn til helsetap og at maksimal dagslystilførsel bidrar til redusert energiforbruk for elektrisk lys. Kravene til dagslys finner du i TEK17, kapittel 13 "Inneklima og helse" der det står at ”Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys”. For dagslys angis at ”Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %”. For å beregne dagslysfaktoren (DF), dvs. mengden dagslys innendørs, tar du høyde for størrelse, plassering på vinduet og glassets lystransmisjon (dvs. hvor mye av dagslyset som passerer gjennom glasset). Lysforholdene er tilfredsstillende når tilstrekkelig lysstyrke og rett lyshet (luminans) oppnås (som referanseverdi brukes luminansen en jevnt overskyet himmel gir utendørs). For utsyn gjelder følgende ”Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn.”. Videre står det at "Utsyn er en viktig og etterspurt kvalitet med stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves. Formålet er å ivareta god kontakt med det fri, både for de som står og de som sitter"
Dagslys trengs både innen- og utendørs. For å få i oss nok D-vitamin er det nødvendig med direkte sollys i minst 10-15 minutter tre ganger i uken. Innendørs er det viktig at dagslyset kan reguleres for å gi solskjerming og forhindre gjenskinn og overdreven varme. Glassfasader er en løsning for å hente dagslyset inn i byggninger. Les mer om tre ulike fasadekonstruksjoner for glassfasaden her.
Det er spesielt viktig i skole- og helsevesenet å planlegge for gode lysforhold, da disse har en direkte innvirkning på akademisk ytelse, trivsel og helse. Studier viser at antall sykedager avtar og at pasienter kommer seg raskere under gode dagslysforhold.
Elektrisk lys har ikke samme helsefremmende effektene som dagslys. Det har et smalere fargespekter, er statisk og gir ikke den samme informasjonen om tid og vær. For eksempel er det lettere å orientere seg i rom med dagslys, noe som reduserer risikoen for fallulykker og gjør det lettere for personer med Alzheimers som ofte er mindre i stand til å skille kontraster. Folkhelsemyndighetene mener at det bør tas større hensyn til lysmiljøet der eldre oppholder seg, fordi lysoverføringen avtar i det aldrende øyet. Sammenlignet med en gjennomsnittlig 20-åring, fanger en 60-årings øye bare 64 prosent av det kortbølgede blå lyset.
Mangelen på dagslys forårsaker forstyrrelser i døgnrytmen og søvnproblemer som kan forårsake fysiske og mentale lidelser samt tretthet på dagtid. Dagslyset øker årvåkenhet og konsentrasjonsevne og har også en positiv effekt på søvnmønster, -kvalitet og -lengde. Forskning har vist at sesongdepresjon er knyttet til eksponering for dagslys, der særlig mangelen på morgenlys antas å være av avgjørende betydning. Muligheten for utsyn, helst mot naturen, reduserer stress og skaper ro.
I skolemiljø har økt dagslyseksponering knyttet til plasseringen og størrelsen på vinduene en positiv innvirkning på studieresultatene. Målinger tatt i skole- og førskolemiljøer viser at elevenes humør er positivt påvirket, og at læringsgraden i klasserom med store vindusarealer i gjennomsnitt er opptil 15-26 prosent raskere i løpet av et år. De naturlige variasjonene i dagslyset reduserer forekomsten av hodepine, og forskere har vært i stand til å demonstrere sammenhengen mellom lysforsyning og sykefravær, vekstkurver, melatoninnivå og adferd. Videre har det blitt funnet at utsikt mot det grønne bidrar til større akademisk suksess.
Kilde:
Folkehälsomyndigheten
AKTUELT
