Da Powerhouse-konseptet ble lansert for mer enn ti år siden begeistret det fagmiljøene og mange ønsket å bidra til alliansen. Ambisjonen om å produsere mer energi enn det som blir brukt gjennom et byggs livsløp – fra oppføring til avhending, var en spennende utfordring, men noe man trodde var krevende og ville fordre ny teknologi.
(Denne artikkelen er først publisert i Glass & Fasade og på glassogfasade.no: Samarbeid i tidlig fase)
I stedet for å vente på teknologiutvikling ble tverrfaglig samarbeid løsningen. Nye kombinasjoner av allerede eksisterende teknologi ble satt sammen og grunnlaget for å gjøre Powerhouse-konseptet til virkelighet ble etablert.
Powerhouse Telemark illustrerer kraften i velfungerende samarbeid, og hvordan sjansene for å komme opp med ideer og resultater øker i forhold til om hver enkelt aktør selv skal finne løsninger. En pluss en viser seg å bli mer enn to.
Det er ingen åpenbaring at gode samarbeidsmodeller kan lønne seg på en rekke områder. Allikevel er normen i bransjen at det skapes en avstand mellom byggherre og leverandører gjennom flere anbudsrunder hvor pris, og ikke løsning, har hovedfokus. Mulighetsrommet for utviklende samarbeid innskrenkes, og risikoen for at sluttproduktet går glipp av kvaliteter som i forkant ikke er åpenbare, er derfor tilstede.
I sin rolle som bygningens ytterhud har fasaden avgjørende betydning for et byggs energiforbruk og funksjon. Utforming og materialvalg i fasadeelementer, vinduer og dører kan bidra til å redusere bygningenes energiforbruk.
World Business Council for Sustainable Development oppgir at bygninger står for mer enn 33 % av jordens energiforbruk, 40 % av klimagassutslippene og en tilsvarende andel av råvarekonsumet.
Isolerende egenskaper har vært hovedfokuset ved passivhus-tankegangen. Dette gjenkjenner vi gjerne ved passivhusenes svært tykke vegger. Men for brukerne er dagslys, fremfor kunstig belysning, og frisk luft viktige elementer for trivsel og velvære. Dette krever vindusflater som gir utsyn og som samtidig åpner muligheter for å utnytte solenergi som en del av energibalansen. Åpningsbare vinduer, gjerne knyttet til et styringssystem for ventilasjon, sørger for direkte kontakt mellom rommet og landskapet utenfor.
Til tross for at noen hevder den beste luften er den som distribueres via ventilasjonskanaler, finnes det flere eksempler på hybride anlegg der en henter det beste ut av både mekanisk og naturlig ventilasjon.
Utfordringer med støy og krav til sikkerhet påvirker også flere elementer i bygningskroppen.
En helhetlig planlegging gjennom tverrfaglig samarbeid i prosjekteringsfasen vil kunne bidra til optimal utnyttelse av muligheter.
Dagens fasadeteknologi gjør det unødvendig med utskiftninger allerede etter 30-35 år. Vi kan i dag påvirke brukerkomfort, vedlikeholdsutgifter og levetid ved utformingen av fasaden. Dette er i tråd med næringens visjoner om et redusert miljømessig fotavtrykk.
Schüco FWS 50-fasadesystem på Artic Culture Center i Hammerfest viser fine snøflak på bygget.
Fasadeentreprenøren og deres leverandører kan utgjøre en verdifull kompetanse for prosjekteringsprosessen. Sammen sitter de på et internasjonalt nettverk hvor man kan dra nytte av erfaring og prosjektspesifikke løsninger fra store deler av verden.
Optimalisering av fasadens bidrag til ventilasjonsløsninger, eller implementering av solcelleteknologi i fasade- og takkonstruksjoner, er gode eksempler på formålstjenlig samarbeid i tidlig fase.
Andre eksempler hvor helhetlig planlegging kan fremme løsninger med vellykket funksjon er prosjekter med strenge krav til ulike typer sikkerhet, eller for ordinære fasader der skyhøye ambisjoner om isolerende egenskaper kan raseres av uheldige overganger mellom komponenter.
Svømmehaller representerer en type bygg som fordrer nøye planlegging i tidlig fase mellom mange faggrupper grunnet komplekse utfordringer med høy fuktighet, klorholdig luft og temperaturforskjeller.
Bygninger med høye sikkerhetskrav som forsvarsbygg, politistasjoner, ambassader eller regjeringsbygg utgjør et annet eksempel. Her bør tilgang på produkter og kombinasjoner av funksjon, behovsnivå og ikke minst priskonsekvens av ulike valg avklares tidlig.
Dessverre kobles ofte systemleverandørene først inn når arkitekten langt på vei er ferdig med å planlegge fasadene og blir bedt om å verifisere løsningene. Da er det lett å overse ny produktutvikling eller ikke se mulighetene som potensielt kommer frem ved idemyldring og samspill med andre fag. Bygg som oppleves som tilfredsstillende avslører ikke hvilke kvaliteter en kanskje har gått glipp av fordi en ikke er blitt presentert for mulighetene.
I anbudsfasen er det alltid en risiko for at kreative ideer kan overtas gratis av konkurrenter. Dette fører naturlig nok til at gode løsningdetaljer holdes tett til brystet og rådene begrenses til å være mer generelle.
Hva kan vi gjøre for å bringe fram ubenyttede muligheter? Først og fremst må en våge å hente inn nøkkelaktører til et kontraktfestet samspill tidligere i prosessen.
Smarthusteknologien tvinger frem behovet for samarbeid mellom flere fagmiljøer. Ulike plattformer, funksjonsområder og sikkerhet behøver å spille sammen for en velfungerende helhet, teknisk sett og med tanke på brukervennlighet.
Et tett samarbeid mellom aktørene i en tidlig fase åpner for muligheten til å hente ut potensialet for et bedre sluttresultat innenfor rammene for arkitektur, funksjon og pris.
Godt samarbeid mellom alle involverte partnere skaper ikke bare bygg, men også historier. Som i Sverige ved prosjektet "Villa J". Se på Schüco Home Story "Framing Nature" som viser historien bak skissene, planleggingen og bygningene.
Eksempelvis vil en byggherre, som utvikler og selv skal drifte eiendommen over mange år, ha nytte av å involvere seg når fasaden planlegges. Byggherren har ofte høye ambisjoner for miljøprofil, design og andre kvaliteter som gjør bygget attraktivt for brukerne.
På Kilden Performing Arts senteret i Kristiansand ble Schüco Jansen VISS fasadesystem brukt – lasersveisede bæreprofiler i stål.
Byggherre vil være opptatt av vedlikeholdskostnader, levetid på materialene og potensielle utfordringer over tid. En god dialog rundt risiko for skade eller slitasje ved arkitektonisk avanserte løsninger vil bygge tillit og føre til et bedre sluttresultat.
Flate, eller tilnærmet flate glasstak, ofte kombinert med begrensede muligheter for å håndtere snø og vann utgjør ofte et problemområde, spesielt med pågående klimaendringer som bakteppe. Fasadeleverandørens samspill med arkitekt og byggherre vil bedre kunne avstemme designet opp mot produktenes tekniske muligheter.
Det handler om å hente ut potensialet som ligger i å utnytte eksisterende muligheter fullt ut. I tillegg handler god prosjektering om å skape et hensiktsmessig design for vedlikehold og service.
Gode løsninger sikrer en forsvarlig anvendelse av materialer og energi gjennom hele levetiden.
I forbindelse med de første Powerhouse-byggene ble leasing av fasader diskutert som en fremtidig mulighet. Skal dette realiseres vil det definitivt kreve at fasadeleverandøren i fremtiden deltar i prosjekteringen. Gjenbruk og tekniske kretsløp av byggevarer øker i omfang og vil tilsvarende fordre tidlig involvering.
Tverrfaglig samarbeid skaper bedre bygg, og kanskje vil det også vise seg at det lønner seg økonomisk.
Vi tilbyr kostnadsfri rådgivning som kan bidra til godt samspill mellom ulike materialer og produkter for å få til optimale løsninger for bærekraft.