Den samme trenden er gjeldene i hele Europa. Myndighetene har innsett at for å møte bølgen av eldre må vi sørge for at boliger og andre bygninger tilrettelegges, slik at folk skal kunne bli boende hjemme lengst mulig og klare seg uten hjelp fra andre.
Les også: Skyvedører skaper naturlig overgang mellom inne og ute
På bakgrunn av dette fikk vi i Norge derfor for noen år siden egne standarder for universell utforming. Dette setter krav til hvordan arbeids- og publikumsbygninger, samt boliger, skal tilrettelegges på best mulig måte. I andre land er det innført tilsvarende standarder, men gjerne under litt andre begrep. Eksempler på dette er «design for alle», «inkluderende design» osv. I Tyskland bruker man begrepet «barrierefrihet». Felles i alle disse standardene er at det i stor grad dreier seg mye om de samme kravene og løsningene.
EU har etter hvert også gitt ut en felles EU-standard, EN 17210:2021, Tilgjengelighet og brukbarhet i det bygde miljøet — Funksjonskrav. Til denne standarden er det utarbeidet en teknisk rapport, NEK CEN/TR 14621:2021, som blant annet viser med eksempler hvordan kravene i EN 17210 kan oppfylles.
Et viktig punkt i alle disse standardene er det vi tidligere kalte handicap-vennlige terskler. Det opereres gjerne med et krav til maksimal høyde på tersklene, samtidig som de helst skal ha skrå kanter, slik at det er lettere å rulle over med blant annet rullestol. Kravet som begrenser høyden på terskelen varierer fra land til land, men typiske mål er 20 og 25 mm, kanskje også ned til 15 mm.
I Tyskland har man tatt dette et skritt videre og i enkelte bygg kreves det nå løsninger uten oppstikkende terskel. Det å kalle disse løsningene for terskelfrie løsninger blir allikevel litt feil da dette i praksis innebærer at terskelen må bygges ned i gulvet.
En utfordring med lave terskler er å oppnå god regntetthet. Byggforsk utga i 2019 et byggdetaljblad som omhandler fuktsikre dørterskler til svalganger og balkonger. Bladet tar for seg mye av denne problematikken, og det som står her kan også overføres til alle typer dører.
I byggdetaljbladet finner man blant annet en anbefaling om at ved dører som ikke ligger tilstrekkelig skjermet, bør tettesjiktet på utsiden av døren ligge minst 50 mm under terskelen. På dører utsatt for spesielt mye slagregn bør dette økes slik at man får etablert en membranoppkant på opptil 150 mm ved terskelen. Dette betyr i praksis at det enten må være et oppforet gulv eller en renne rett på utsiden av døren.
På løsninger uten oppstikkende terskel, som skal tilfredsstille et krav til regntetthet, vil det alltid være en terskel som felles ned i gulvet og som fanger opp vannet som så må dreneres ut og ned i en renne, eller ned mot en membran.
Her finnes det løsninger både for vanlige slagdører, for mer typiske balkongdører, og for skyvedører.
Fellesnevneren for alle disse, enten det dreier seg om en lav terskel eller en helt flat nedfelt terskel, er at bygget må planlegges for slike løsninger for å kunne gjennomføre dette i praksis. Det må i mange tilfeller settes av plass både til nedfelt terskel og renne, og rennen må også ha et frostfritt utløp.
Les også: Aluminiumsdører åpner for muligheter
I Tyskland er det som nevnt stadig et høyere ønske, og også krav, om helt «terskelfrie» løsninger. For å kunne vurdere de ulike løsningene opp mot hverandre har derfor IFT Rosenheim innført en egen teststandard for å måle rullemotstanden over en terskel. Her trekkes en gitt vogn med 40 kg tilleggsvekt over terskelen og man måler kraften som skal til.
Resultatet deles i 6 klasser hvor en flat terskel som tilfredsstiller klasse 6, den beste klassen, ikke krever en trekkraft på mer enn 50N. Flere av Schücos dørløsninger tilfredsstiller denne klassen.
Vi har laget en egen portal som vi kaller for "Min arbeidsplass". Her får du tilgang til Schüco produktinformasjon, CAD-bibliotek og detaljert teknisk informasjon.
På "Min arbeidsplass" for du et unikt innsyn i Schüco sitt totale produktspekter. Her kan du hente inspirasjon og grunnlag for gode og trygge prinsippløsninger. Portalen er både for arkitekter, ingeniører og prosjektmedarbeidere, og kan bidra til å skape ideer og dypere forståelse av systemløsningene.
AKTUELT
