Foto toppbilde: Tove Lauluten
Foto: Tove Lauluten
Sigurdur Gunnarsson og Roar Lund-Johnsen i Asplan Viak var ansvarlige for fasadeutviklingen i prosjektet. Dette var en langvarig prosess delt inn i flere faser:
1. Utvikle et fasadekonsept som ikke fantes på markedet
2. Velge mellom materialer som aluminium og stål
3. Kombinere treverk som add-on eller som selvbærende elementer
4. Integrere elektronikk skjult i fasaden
For å finne den beste løsningen for dette prosjektet forlot de Norge og kikket over landegrensene. På BAU-messen i München 2019 fikk de inspirasjon, svar og innspill fra forskjellige systemleverandører som kom inn i bildet veldig tidlig. Blant annet også Thomas Aasen, prosjektrådgiver i Schüco Norge.
|
Sigurdur Gunnarsson,
|
Roar Lund-Johnsen,
|
Thomas Aasen,
|
«Jeg var kjent med Schüco både fra Tyskland og fra Island, så det var naturlig for meg å kontakte Thomas i tidlig fase, sommeren 2018», forteller Sigurdur. «Det er systemleverandørene man må snakke med, for de sitter på utrolig mye kompetanse og kan fortelle om de nyeste systemene man ikke kjenner til selv. Det går ikke bare på tekniske løsninger, men også på produksjonsdetaljer, materialvalg og mye mer».
«Vi fikk dette krevende prosjektet som allerede hadde gått gjennom flere runder. Når vi kom inn i prosjektet var det allerede både landet på en grunntanke om taket og om fasaden, og det var ønskelig med synlige materialer i hele badeanlegget. Da tok vi med oss skisser og tanker til BAU hvor vi diskuterte dette med forskjellige leverandører. Både med hensyn til trekonstruksjoner og fasader.», husker han.
«Dette er en helt vanlig arbeidsmåte i Tyskland: Om du har et prosjekt som er større enn 5 000 eller 10 000 kvadrat, så selvfølgelig legger du ut dine skisser og tanker og inviterer inn leverandører og firmaer som besitter kunnskap. Istedenfor at alle skulle komme til oss, var det mye lettere for oss å dra til messen.
«På en måte får du tommel opp eller tommel ned. Du ser kritiske rynker i pannen, eller folk sier: “Ja, dette synes jeg er en bra idé.” Det er som man sier om visse dyr – de tygger maten flere ganger for å virkelig vurdere den. På samme måte var dette en av de første “tyggeomgangene” for ideen vår på BAU.»
Roar legger til: «Etter idéfasen, flere runder med beregninger og skisser, kom vi til et punkt hvor prosjektet tok en annen retning enn vi opprinnelig hadde tenkt. Utgangspunktet var å bruke trematerialer både innvendig og utvendig, med bærende treverk kombinert med et profilsystem. Men det oppsto behov for endringer, og da vi landet på en ny løsning, tok vi opp igjen dialogen med norske fasadebyggere. Selv om sluttresultatet ikke ble helt som vi først hadde planlagt, var samarbeidet med Profilteam AS avgjørende for å utvikle en god løsning. Det var en viktig del av hele prosjektet.»
Les også: En eventyrskog i byen - bli med inn i H.C. Andersens spennende verden
Fasaden FWS 50 og 60, totalt 4700 m2, ble levert av Schüco Partner Profilteam AS. Foto: Tove Lauluten
«Jeg mener at det å snakke med leverandører og produsenter i en tidlig fase for å utvikle detaljer sammen, absolutt er mulig også i Norge – spesielt med internasjonale aktører som Schüco,» sier Sigurdur. «Det er ikke slik at vi venter med å kontakte systemleverandører til vi har fått oppdraget. Tvert imot, hvis du tar initiativ og stiller spørsmål, får du veldig gode svar.
Det som kanskje mangler i Norge, er en kultur for å gå ut og spørre. Mange tror de binder seg til en løsning bare ved å kontakte leverandører, men det er ikke tilfelle. Dette gjør vi jo også med andre materialer. For eksempel, da vi vurderte trematerialer i dette prosjektet, snakket vi med produsenter fra Norge, Tyskland og Østerrike. Det handler om å gå ut, uavhengig av materialvalg, og snakke med produsentene,» oppfordrer han.
Roar legger til: «Dette gjelder kanskje ikke alle, men noen aktører i Norge er så godt etablert at de lever fint på å tilby standardprodukter. Hvis du spør om noe som ligger på en hylle lenger opp og krever tilpasninger eller spesialproduksjon, er det ofte ikke like interessant for dem, siden de tjener godt nok på standardvarene sine. I Europa opplevde vi derimot at leverandørene hadde større interesse for å tilby et bredere spekter og flere typer løsninger.»
H-Fasader GlassTeam leverte innvendige dører og branndører med vindusfelt. Foto: Tove Lauluten
Ikke bare spørsmålet om hvordan treverk egnet seg til bruk i svømmehallen var viktig for arkitektene. «Vi vurderte også en ren stålløsning, som ville hatt fordelen av mindre profiler og redusert materialbruk. Men korrosjon ble en stor utfordring. Det var alltid en balansegang,» forklarer Sigurdur.
«Til syvende og sist prøvde vi å redusere stålbruken så mye som mulig,» fortsetter han. «Vi tok hensyn til korrosjonsproblematikken, spesielt i koblingen mellom fasaden og trebjelkene, som vi satte inn til sist. Vi brukte også spesialinnfesting for trebjelkene. Mye av treverket vi opprinnelig hadde tenkt å bruke i fasaden, ble flyttet lenger inn i konstruksjonen – som et slags mellomlag.»
Sigurdur reflekterer over prosessen: «I store prosjekter som dette er det viktig å prøve hardt, men også være klar for å “kill your darlings”. Det er helt suverent! Kast ideen, tilpass den til en annen målestokk, og gå videre uten å være bitter,» sier han og ler.
Valgte systemløsninger i prosjektet TøyenbadetForfatter: Thomas Aaasen, prosjektrådgiver Schüco Svømmehaller og badeanlegg innebærer med et klorholdig, fuktig miljø og ulike temperatursoner ekstra utfordringer for design og materialvalg. Prosessen fram mot de endelige versjonene av Tøyenbadets glassfasader og innvendige glasspartier ble løst gjennom et tett samarbeid. Utvendige fasaderI det nye Tøyenbadet utgjør tre et dominerende materiale. Det opprinnelige utkastet til glassfasader var basert på en spesialdesignet bærestruktur med treverk som dominerende materiale. Et spennende konsept, men som etter hvert måtte vike for fasader basert på en dokumenterbar systembasis. Etter også å ha vurdert stål som rammemateriale landet arkitekt og byggherre på aluminium. Med foranodisering og lakkering er overflaten godt beskyttet. I tillegg danner aluminium et selvbeskyttende oksidsjikt. Ved skader i overflatebehandlingen eller ved fuktdannelser i profilenes hulkamre er dette en fordel. Arkitekten søkte et vertikalt uttrykk skapt av de innvendige massivtresøylene og forsterket av utvendige trestendere montert utenpå hver vertikale fasadeprofil. Siden en utvendig montert solskjerming ville kreve oppheng i flere høyder og skape kraftige horisontale linjer ble det valgt å legge solskjermingsfunksjonen i glassene i form av elektrokrome glass. Ledningene for disse glassene ble ført ned til grunnmur bak de utvendige dekklistene framfor å bore gjennomføringer i bæreprofiler og dermed utfordre dampsperrens tetthet. Med trestendere montert utenpå dekklistene måtte en finne en løsning for å håndtere adkomst til disse. Uten adkomst ville det ikke være mulig å komme til for å skifte glass eller utføre vedlikehold. Utfordringen ble løst ved at trestenderne kan demonteres i topp og bunn for deretter å løftes til side med kran. Innvendige glassfeltEt badeanlegg består av ulike temperatursoner og arealer med varierende fuktighetsnivåer, noe som stilte krav til glassfeltenes isolerende egenskaper og nøyaktig utførte dampsperresjikt. Flere glasspartier var også omfattet av krav til brannmotstand. Brannkrav innebærer flere ekstra krav ved utførelsen, blant annet begrensning på glassenes maksimale formater og tillatt høyde mellom innfestingspunktene. Tilslutning til omkringliggende konstruksjoner skal være i samsvar med produktenes sertifikater for at løsningene skal kunne skiltes. I tillegg innebærer et fuktig klima utfordringer siden profilene inneholder gips som kjølemateriale. |
Begge arkitektene er svært fornøyde og stolte av prosjektet. «Selv om vi ikke fulgte den opprinnelige ideen helt ut, har resultatet blitt veldig bra,» sier Roar. «Jeg tror ikke noen vil legge merke til at løsningen er annerledes enn det vi først tenkte, hvis vi ikke nevner det.»
Sigurdur legger til en treffende sammenligning: «Tøyenbadet er egentlig et veldig komplekst bygg. Det som er fascinerende er at det ligner mer og mer på en fasade: Det løser mange funksjoner samtidig på en raffinert måte. Det er det som også er kult med en fasade.»
Han oppfordrer arkitekter som jobber med lignende prosjekter til å ta vare på entusiasmen underveis: «Selv med alle rundene og utfordringene – ikke slutt å smile, og ikke glem å ha det gøy. Det er fantastisk å kunne dra på jobb og jobbe med noe sånt. Prosjekter som dette er som et triatlon. Ikke at jeg driver noe særlig med triatlon. men det tar lang tid, innebærer ulike disipliner, og ikke alt går like bra. Men det er likevel en blanding av lidelse og glede, og vi er virkelig takknemlige for å ha fått være med på noe så stort.»
«Ja, det er det,» legger Roar til. «Jeg har fortsatt tanken om å bruke treverk innvendig i glassfasaden i svømmehallen. Jeg har ikke helt sluppet den. Jeg fikk en liten mulighet til å utforske dette videre i et annet prosjekt jeg jobbet med nylig, men det var ikke aktuelt der. Likevel hadde jeg en dialog med Thomas, der vi regnet på noen U-verdier og diskuterte dette med våre bygningsfysikere. Vi kom litt videre i tankene, selv om det ikke passet inn i det prosjektet. Kanskje muligheten dukker opp i fremtiden. Det er absolutt spennende å jobbe med slike ideer.»
| Prosjekt: | Nye Tøyenbadet | |
| Hvor: | Oslo | |
| Schüco Partner: | Profilteam og H-fasader Glassteam | |
| Arkitekter: | Asplan Viak AS | |
| Byggherre: | Oslobygg KF | |
| Byggtype: | Offentlig badeanlegg | |
| Entreprenør: | AF Gruppen | |
| Fotografer: | Arkitekturfotograf Tove Lauluten Asplan Viak ved Leikny Havik Skjærseth, Kirsti Mørch Reinsberg og Nadia Frantsen |
|
| Ferdigstilt: | 2024 | |
| Schüco produkter: | FWS 50, FWS 60, ADS75.SI, FW 50 + BF, ADS 80 FR 30, FW 50 + FR 60, ADS 80 FR 60 | |