Tom Erik Aschehoug og Vegar Voraa
lundhagem er et arkitektkontor stiftet i 1990, som jobber i et vidt spenn med alt fra arealplaner, transformasjon, komplekse bygg og store boligprosjekter, til små prosjekter som hytter og eneboliger. Kontoret har høye arkitektoniske ambisjoner, har gjennomført et stort antall prosjekter, vunnet mange konkurranser og mottatt en rekke priser. Til sammen er de cirka 60 arkitekter mm.
Deres prosjekter utvikles alltid i teams med partner, arkitekter og praktikanter, samt med rådgivende ingeniører og etter hvert også sammen med utførende entreprenører og leverandører. I Villa Oslofjord-prosjektet har Svein Lund, Vegar Voraa og Tom Erik Aschehoug hatt hovedansvaret for utvikling, prosjektering, samt myndighets- og byggeplassoppfølging. Alle tre har lang erfaring med slike prosjekter hos lundhagem.
Forfatter: Tom Erik Aschehoug, lundhagem
Villa Oslofjord ligger i en sydøst-skrånende tomt med stor høydeforskjell. Den faller fra kote 15 og ned til sjøen. Boligen ligger i hovedsak plassert der de to tidligere boligene lå, dog er den nye boligens to volumene knyttet sammen med et begrenset mellombygg langs nordøstsiden av tomten.
Nivåene på tomten og fra de gamle husene, videreføres i den nye boligen slik at bakre del ser over fremre del. Den nye boligen trapper seg således nedover i landskapet, mot sjøen.
Nabolaget ansees å være et etablert boligområde preget av større, frittliggende eneboliger og fortettede områder med mindre eneboliger i grupper samt rekkehusbebyggelser. Bygningene er både en-, to- og tre-etasjers. Stilepoker, materialbruk og arkitektonisk uttrykk er variert som et resultat av bygging og utvikling over tid. Et karakteristisk kjennetegn i bygningsstrukturen er at alle henvender seg mest mulig mot sjøen, noe som gir de enkelte husene varierte retninger. Bygningene har i hovedsak frontfasadene mot sjøen. Det er således ingen rådende møneretninger på bebyggelse i nærområdet. Vedr takformer så finnes flate tak, pultak, saltak osv. i nabolaget.
Villa Oslofjord er utformet som en vid hestesko, med åpningen mot sydvest. Denne åpningen danner et atrium som både muliggjør bevaring av eksisterende store furutrær samt innslipp av ettermiddag- og kveldssol inn i fremre del av huset, med kjøkken, spiseplass og stue.
Adkomsten til boligen er også igjennom dette atriet, som er vegetert med stedegne planter og busker, som en naturtomt. Store tråkkheller i sort betong, samt to «sitteflak» - to rause sitteplattformer for «chilling» i solen, definerer stien igjennom atriet.
Villa Oslofjord er bygd i mørke og naturlige materialer som både tilpasser seg nabobebyggelse, tomtene og trærne på tomtene, slik som sortpigmentert betong, kobberkledning og mørkbehandlet treverk. Takene er grønne og dekket med sedum.
Huset forankres til tomten ved å skyve bakre, nordvestre del av huset godt inn og ned i terrenget. Her fremstår huset som en en-etasjes bygning. Fremre, sydøstre del av huset, med sine soverom i øvre etasje og oppholdsrom i nedre etasje, kan således åpnes opp både mot sjøen i sydøst og kveldsolen mot vest. Fremre del med oppholdsrommene er veldig transparent, og muliggjør utsikt til sjøen også igjennom huset.
Stuen i fremre del av huset er dobbelthøy med store glassfasader både mot sjøen og mot kveldssolen. Både to-fløyet og tre-fløyet skyvedører mot uteplasser. Stuen har en stor, plasstøpt, åpen peis i gavlveggen i sydvest, med en utkraget, buet peiskappe i stående, bordforskalet, plasstøpt betong. Liten interntrapp, også i betong, bak den utkragede peiskappen.
I boligen er det benyttet eksponert, sort betong i stor utstrekning. Det var ønskelig med både utside og innside av yttervegger, innervegger, bjelker / himlinger utført med eksponert, sort betong.
Alle yttervegger med eksponert betong både på innsiden og utsiden er støpt i to omganger, med den konstruktive indre veggen i første runde og det utvendige sjiktet som en forblendingsstøp utenpå isolasjonen i neste runde.
Vegger er enten plateforskalet med liggende plater i format 750x1500 eller bordforskalet med 2’’ saget, vertikale lekter. Forskalingsmønster og staghull korresponderer alltid mellom ute og inne.
Det er også brukt sort betong for gasspeis og annen innredning. De fleste gulv er utført med slipt sort betong. Fremre underetasje er gjort søylefri ved at last fra søyler og bæring av etasjene over, veksles ut og bæres av plasstøpte betongbjelker og -lameller i himlingen i underetasjen. Disse fremstår som en stor spilehimling av betong.
Utendørs er sorte støttemurer og betongheller utført som videreføringer av innvendig materialitet og uttrykk. Disse knytter huset ytterligere fast til terreng, tomt og i situasjonen.
Tom Erik banker på permen og sier: «Jeg tok med ringpermen for å illustrere litt. Vi har jo lagd så mange forslag på dette huset. Det var en veldig vanskelig tomtesituasjon å tegne et bra hus på.» Tom Erik, Vegar, min kollega Jardar og jeg sitter rundt bordet. Med et smil om munnen tilfører han «Det er ikke mange prosjekter vi har hvor vi lager så mange skisser, illustrasjoner og arbeidstegninger som i dette tilfellet her.»
Han fortsetter: «Vi har vært flere som har jobbet med prosjektet, og alle har jobbet litt sånn av og på i kortere eller lengre perioder. Men sammen med Svein Lund så er jeg den som har vært med helt fra start. Vegar har også holdt på med prosjektutvikling, detaljeringsarbeid, alle arbeidstegninger også før det ble byggeplass, samt alt myndighetsarbeid. Vi begynte vel i 2017, og var ferdig i 2022.
Men det har ikke vært byggeplass hele den tiden. Vi brukte vel to år på å tegne og å avklare med plan og bygningsetaten i forhold til å få rammetillatelse.»
«Utfordrende fordi det er så stor høydeforskjell mellom sjøsiden og ankomstsiden. Høyeste område på tomten er på kote 15, mens tomten går helt ned til vannet, og sjøsiden på huset er på cirka kote 5. Så det er ti meter forskjell på høyden. Plan og bygg har et makskrav på 10,5 fra laveste her til høyeste punkt», viser han på tegninger.
«Utfordrende også fordi tomten faller mot sydøst samt at utsikten også er i denne retningen mens ettermiddagssolen kommer inn fra vest. Vi ønsket jo å finne løsninger som ga ettermiddag og kveldssol inn i oppholdsrommene. I tillegg ville vi finne en løsning som bevarte alle de store, flotte furutrærne. Så det å drive og kna dette huset, det har vi jobbet mye med.»
Kollega Vegar tilfører: «Det bakre volumet ble klemt ned i terrenget for å få til dette. Det var jo også fordelaktig for naboene bak.»
«Da eiendommen ble kjøpt», forklarer Tom Erik, «så var det jo ett hus her fremme og ett hus der bak. Byggherren kjøpte til sammen to tomter i nabolaget og slo dem sammen, så det er blitt én lang tomt.»
«Husene ligger mer eller mindre der hvor de gamle husene lå. Dette er fordi det ikke er vegetasjon der og naturen var allerede berørt. På denne måten har vi egentlig brukt fotavtrykk av de gamle bygningene til de nye og bevart bl.a. de tre store furutrærne i atriet», nevner Vegar som et annet spesielt trekk ved Villa Oslofjord.
«Det er sjelden at våre byggherrer er så veldig fokusert på å ivareta eksisterende vegetasjon rundt byggene, men de setter som regel pris på det etterpå. Når de ser hvordan det blir», legger Tom Erik til.
Vegar fortsetter: «Når man begynte å grave her, så var man kanskje mest bekymret for disse trærne. Man var redd for å ta livet av furuene ved å grave for tett på røttene for å få til kjelleren. Men det ser jo i ettertid ut til å ha gått bra.»
«Oslo kommune har krav om overvannshåndtering, som du skal håndtere på din egen eiendom. Så det som er gjort her, er at man har gravd litt dypere, og så har man fylt opp med pukk. Det blir dermed et basseng hvor man samler dette overflatevannet, før det forsvinner ut i sprekker i grunnfjellet under bygningen. De har støpt slik at det er vanntett, så det kan stå vann nedi der. For å unngå at det dreneres for furuene.»
På storskjerm i lundhagems møterom viser Tom Erik frem en 3D-modell av Villa Oslofjord. «Det vi gjorde i dette prosjektet på skisseprosjektstadiet, og hvordan vi egentlig jobber nå i alle prosjekter, er at vi får tomten og terrenget 3D-skannet. De ekte trærne får vi inn som en «punktsky», og alle detaljene i landskapet rundt husene. Alt som er på tomten får vi inn. Og da blir det mulig å jobbe veldig realistisk. Dette gjør vi før vi tegner huset. Det er en del av tomteanalysen. Vi bruker dette verktøyet for å se på alternativer. Her kan vi ha masse forskjellige fasadeløsninger, volumer og materialer og så teste det ut i forhold til innsyn og utsyn. I tillegg kan også byggherrene, og vi, gå inn i modellen med VR-briller og vise nøyaktig hvordan det blir. Byggherren fikk kopi av 3D-modellen og satt også hjemme med VR-briller og gikk rundt i huset. Det er jo morsomt og gull verdt.»
En annen utfordring med trærne var montasjen for Schüco partner Elverhøy Aluminium og Glass AS. Tom Erik husker det godt: «For å få inn noen av disse glassveggene – og det største glassfeltet i stuen er jo til og med 6 meter høyt - så måtte Elverhøy stå her ute med svær kranbil, og løfte elementet opp, over furuene og så ned igjen. Der hang og dinglet den svære glassplaten. Det var litt vilt hva de har fått til!»
Hos Elverhøy Aluminium og Glass AS har dette til og med skapt et nytt uttrykk: «crane to crane» inspirert av «cradle to cradle».
Glassfeltet i stua er utrolige fem meter høyt og måtte heises over furutrærne utenfor villaen. Panorama Design skyvedøren forsvinner inn i veggen - en skreddersydd pocketløsning.
|
- I slike prosjekter anser vi det som vår oppgave å finne praktiske løsninger på arkitektens visjoner. I størst mulig grad bruker vi systemløsninger som vi tilpasser til prosjektene. Med Schüco i ryggen har vi ett godt utvalg av produkter, hvor alt er nøye testet og dokumentert før det slippes på markedet. Miljøet for dialog og samarbeid har absolutt vært til stede, og vi er godt fornøyd med tekniske og estetiske løsninger vi i felleskap har kommet frem til. Tommy Taaje |
Ikke bare var bevaringen av vegetasjonen et styrende element for arkitektene i prosjektet. Men også å fange opp dagslyset og solen: «Vi har kjempet for å få inn ettermiddags- og kveldssolen og jobbet med å åpne huset på begge sider, for å sørge for at lyset går gjennom huset og ut til sjøutsikten», presiserer Tom Erik. «Når vi diskuterte de løsningene, og spesielt de høye fasadene på sjøsiden, da var det viktig at det skulle være lite vertikal oppdeling, slik at du fikk de store flatene gjennom.»
Schüco skyvedører AS PD 77 på både sjøsiden og mot atriumet - åpner Villa Oslofjord opp for mye lys og transparens.
Vegar er enig med ham: «Ja, det var viktig å klare å knytte dette huset til utearealene i begge ender av tomten. Ofte må man gå mange runder før man kommer til de beste løsningene.»
«På den ene siden av oppholdsrommene, den som vender mot atriet, har det blitt en trespors Panorama Design skyvedør. Det midterste feltet er bygd inn i veggen, og de to feltene på hver side kan skli inn i midtveggen og bli borte. Dermed blir koblingen mellom ute og inne veldig bra og fleksibel.»
Under steiner foran karmen skjules dreneringen til Panorama Design skyvedør som sklir inn i veggen til høyre.
På sjøsiden er det mulig å åpne den elektriske Panorama-døren både fra venstre og fra høyre side: «Vi er jo veldig glad i at man har fleksibiliteten til å velge hva man vil åpne. Den ene dagen kan du bruke den ene, den andre dagen den andre. Du kan enten gå ut fra kjøkkendelen eller du kan gå ut fra spisestuedelen. Eller de midtstilles og man kan gå ut begge steder. For å få til dette måtte også dette feltet være i glass og bevegelig.»
«I det private markedet får man større muligheter med skyvedører til å kunne åpne mellom ute og inne, enn i store offentlige bygg eller kontorbygg», påpeker Tom Erik. «Vi hadde jobbet med Elverhøy Aluminium og Glass før, og kjenner Schüco fra langt, langt tilbake i tid. Da jeg begynte som arkitekt, var det Schüco FWS 50 som var det kuleste man kunne bruke. Så det har jeg brukt siden, i mange prosjekter. Derfor vurderte vi det også i dette prosjektet.
En stund så vi også på andres produkter for å få smalest mulige profilene, men så har jo Panorama design skyvedøren svart opp med smalere profiler. Det er noe veldig besnærende med å få profilene til å bli helt borte.»
Les også: Villa Corneliussen åpner opp til Oslofjorden
I fjor fikk Villa Oslofjord tildelt Betongtavlen, som gis til bygninger «hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte». Noe som kom som en hyggelig overraskelse for lundhagem: «Man forventer jo aldri å få sånne priser. Det var litt mer sannsynlig med Deichmanske bibliotek som vant prisen i 2020», sier Vegar. Tom Erik ble like overrasket: «Jeg har tenkt at det skal kanskje mye til for at en privatbolig å få en pris. Det er jo et privat prosjekt, som bare er skreddersydd for boligeieren og deres familie. Men de har jo sett en verdi i detaljene, og utførelsen som er gjort, og det er utrolig fint!»
«Den mørke betongen kombinert med dagslyset som slippes inn, det fungerer i dette prosjektet tenker jeg», tilfører Vegar. «Utsikten blir også veldig mye finere når du er i et mørkt rom da utsikten får mye mer fokus», konkluderer Tom Erik.
Samspill av betong, eik og glass ble vellykket. Betongtrappen fører opp til en innvendig balkong til soverommet.
Det å involvere alle parter tidlig i et byggeprosjekt sikrer at behov og forventninger forstås, noe som reduserer misforståelser senere. Dette fremmer samarbeid, effektiv kommunikasjon og kan spare tid og kostnader.
«Det å jobbe med Jensen ByggTeam og Elverhøy er en drøm. Jeg syns det er veldig bra å ha med utførende i et slikt prosjekt så tidlig som mulig. Da blir det en glidende overgang med at vi sitter og prosjekterer og de bygger. På denne måten er de med å påvirke oss og påser at våre løsninger er byggbare», reflekterer Tom Erik.
Vegar deler hans mening: «Det kan være mange blindspor man bruker mye tid på. Det hjelper å være samkjørt tidligst mulig slik at det ikke blir adhoc-løsninger langt ut i prosessen fordi man f. eks. ikke kjenner alle premissene til leverandørene.»
På spørsmålet om arkitektene ville har gjort noe annerledes i etterkant, kommer svarene ganske rask og bestemt: «Med en slik tomtesituasjon, så tror jeg vi har kommet frem til et optimalt hus på den utfordrende tomten. Både med hensyn til høydeforskjellen, adkomsten bakenfra og utsikten den veien mot sjøen», oppsummerer Tom Erik.
Vegar er enig: «Selv om man alltid kan gjøre ting annerledes, det er det jo masse eksempler på her.» Han banker på permen og smiler.
«Vi har brukt mye tid på det vi tror er det beste, for byggherren, på tomten og nabolaget. Det er jo alltid en hel haug av ting å ta hensyn til og det gjøres kompromisser hele tiden. Så det er viktig at det er summen som skal bli optimal, ikke nødvendigvis hvert enkelt element.»
Panorama Design skyvedør med spesialutviklet pocketløsning og 6 meter glassfelt
Tidlig i prosessen inviterte Schüco partner Elverhøy Aluminium og Glass til et møte med lundhagem, først hos Schüco på Helsfyr og senere hos arkitekten, når man hadde landet jobben og detaljeringer begynte.
«Prosjektet i seg selv var jo spesielt fra starten av, med tanke på at det var ganske store og bevegelige størrelser og mye store glass. Men det som er ganske spesielt her er Panorama Design pocketløsningen med en tresporskarm med et fast felt i midten, som er bygd inn i vegg. Her har man to dører, én fra hver side, som går inn og skjuler seg i en tett vegg. Det var for å få maksimal åpning der man kunne. Så det var gjort med viten og vilje av arkitekten og Elverhøy har vært flinke og fått til en spesialløsning som fungerer godt. Schüco var med som en sparringspartner helt tidlig i prosjektet for å se på mulige løsninger, hva som kunne fungere statisk med tanke på de store glassflatene, hvordan de store skyvedørene kunne bygges inn, hva må man tenke på, detaljering i bunn og topp for å få det til å bli et fint uttrykk osv. For eksempel ser du der hvor du har Panorama-pocketløsningen at det utvendig ligger noen steiner. Der ligger dreneringer skjult for å kunne ivareta det at det ikke skal trenge inn vann, og for at vannet som ligger i skyfelten skal kunne føres ut. Der er viktig å tenke på bygningsfysiske forhold med kuldebroer og isolering og drenering m.m., for du bygger egentlig inn et system som ikke er ment til å stå inni veggen. I etterkant har det kommet løsninger i de nye Schüco Panorama Design dørsystemene våre, med mulighet for pocketinnbygging. Opprinnelig ønsket arkitekten egentlig skyvedør under hele det store glassfeltet også. Men det ville vært veldig problematisk med tanke på vekter og overganger. Særlig gjelder dette for en Panorama-dør som har en relativt høy karm oppe som egentlig bør bygges inn for å unngå at den forstyrre uttrykket. Villa Oslofjord har vært vellykket gjennomført fra A til Å, med tanke på at vi ble involvert ganske tidlig. På denne måten fikk vi lagt premissene for et vellykket resultat med implementering av Schüco produktene. Med slike utfordringer som det var her med høydeforskjell i tomten, ønsket om å beholde mye vegetasjon og en generelt ekstrem vanskelig byggeplass for Schüco partneren var det viktig å kunne snakke sammen om løsninger. Det handler om å se muligheter og løsninger som kan tilfredsstille arkitektens visualiseringer og samtidig oppfyller byggherrens krav. Og det er jo ålreit å se at rådene våre har blitt fulgt, og hvor flott resultatet er blitt. Så får vi bare håpe at eieren er fornøyd.» |
Les også: Skreddersydd løsning ned til minste detalj: bolig ved Skudenesfjorden
| Prosjekt: | Villa Oslofjord | |
| Hvor: | Oslo | |
| Schüco Partner: | Elverhøy Aluminium og Glass AS | |
| Arkitekter: | lundhagem | |
| Byggherre: | Privat | |
| Byggtype: | Privatbolig | |
| Entreprenør: | Jensen ByggTeam AS | |
| Byggteknisk rådgiver: | Bollinger + Grohmann Ingeniører as | |
| Fotograf: | Hundven-Clements Photography | |
| Ferdigstilt: | 2023 | |
| Schüco produkter: | AS PD 77 (spesialkonstruksjon pocketskyvedør, automatisk og manuelt), FWS 50.HI | |
AKTUELT
Jardar Kilsti Nordeng, prosjektrådgiver i Schüco Norge, ble involvert i prosjekt Villa